Snarvei til innsikt og viten?

Det finnes ingen snarvei til innsikt, men innsikt er den beste utsikt til bedring lyder et tysk ordtak. Jo mer man vet, dess mer vet man at man intet vet. Jeg har innsett at man lærer mest av sine feil, og selv om jeg ikke vet så mye har jeg lært veldig mye.

En stor tragedie

Jeg har fått flere henvendelser etter min opptreden på nyhetssendingene i NRK om hvilket grunnlag jeg har for mine uttalelser om helikoptertypen og at det ikke er noen grunn til å mistenke en feil ved helikopteret.

For det første ønsker jeg å uttrykke min medfølelse med de pårørende til de fire omkomne. Det er dypt tragisk å bli rammet av en slik ufattelig ulykke. Jeg fikk ikke anledning til å komme med mine tanker på det personlige planet siden nyhetoppleseren (i direktesendingen) stilte meg konkrete spørsmål.

Når jeg uttalte at det ikke var grunnlag for å mistenke helikopterert så impliserer jeg ikke at det er grunnlag for å mistenke andre faktorer heller. Jeg er trygg på at piloten gjorde alt som sto i hans makt for å trygge fartøy, ombordværende og gods (jf luftfartsloven §6-8). Jeg har heller ingen grunn til å mistenke at han eller selskapet brøt noen bestemmelser eller opptrådte uriktig.

Jeg presiserte at det ikke er tidspunkt for spekulasjoner om ulykkesårsaken og vil tilføye at jeg har tillitt til at myndighetene er i stand til å undersøke alle muligheter grundig og komme med sine konklusjoner og anbefalinger. Mitt valg av uttrykket «ikke mistenke» betyr ikke at jeg utelukker feil ved helikopteret men jeg benytter ordet «mistanke» først når det er konkrete fakta som peker tydelig i en eller annen retning. Øyenvitneobservasjonene om spinn på maskinen og alene det faktum at maskinen styrtet er ingen grunn til å mistenke verken maskinen, piloten eller selskapet. Spinn og styrt er normalt virkningen av en tidligere hendelse som det er umulig på det nåværende tidspunktet å tilskrive helikoptertypen som mer «mistenkt» enn alle andre muligheter.

Jeg mener hendelsen i første omgang bør påminne alle som eier, opererer og styrer luftfartøy om oppgaven man har foran seg. Det er å gjøre alt som står i ens makt for å forebygge at man får bruk for luftfartsloven §6-8 og (for oss flygere) er forberedt på til enhver tid å etterleve §6-8.

Jeg er sikker på at piloten på LN-OCV gjorde dette etter beste evne.

Sven Marti

Cash i steden for taxfree – eller sort stempel i panna?

Noe av den mest meningsløse offentlige ordningen som finnes må være systemet med at staten belønner folk som kjøper sprit og tobakk når de reiser/krysser en landegrense.

Over 99% av alle sprit- og tobakkskvoter som bæres over de fiktive og oppmalte «landegrensene» antas å være motivert i forskjellen i avgiftsnivå og ikke behovet for å ha med seg disse varene hjem fra utlandet (i praksis «ut av terminalen»).

Ordningen er veldig populær fordi folk sparer penger. Men burde man ikke heller (kontant) dele ut kr 100,- til alle som IKKE har med seg 200 sigaretter pluss kr. 100,- til alle som IKKE har med seg spritkvota. Utdelingen av kontantene kunne f.eks. skje når man passerer paragraf-grensen som tidligere kaltes grønn sone, som nå kan omdøpes til «ola-molbo-grensa». Ordningen vil ha omtrent samme økonomiske virkning for både samfunnet og den enkelte, bortsett fra at det offentlige ikke spesifikt sponser sprit- og tobakkskjøp. Så kan de som ønsker det fortsatt bruke pengene til å kjøpe sprit og tobakk på polet/i kiosken og vi som ikke røyker kan kanskje kjøpe et eple mens vi venter på flytoget (i mangel av den fem kilos taxfree posen har vi jo en ledig hånd).

Arbeidsplassene som går tapt kunne man jo erstatte med dyrking av bananer eller løse enda viktigere samfunnsoppgaver i steden for å opprettholde statssubsidierte spesialbutikker som pranger helseskadelige produkter på de reisende. Subsidiene er i tillegg med på å fremme mindre miljøvennlige reisemåter (fly) eller motivere til reising som bare har som formål å utnytte disse prisforskjellene/subsidiene («sprit- & tobakksmotiverte» fergeturer).

Flyplassene må gjerne ha butikker (så som jernbanestasjonene) men hvorfor skal de som krysser en landsgrense med fly ved ankomst få subsidiert sprit/tobakk i den lokale “dopsjappa”? Hvorfor kan ikke de mer miljøvennlige, som nøyer seg med å krysse en fylkesgrense med tog, også kunne få litt spritstøtte mot fremvisning av togbiletten?
Politikerne har allerede innsett at det er meningsløst at vi faktisk må bære kvoten med oss fra utlandet for å få denne «sprit- og tobaksstøtten». (Et av argumentene har vært at det fremme arbeidsplasser i andre land i stedenfor i Norge, men dette argumentet er neppe så veldig gangbart når over 90% av kvotene kommer fra EØS området hvor nettopp fri flyt av varer og arbeidskraft er de sentrale virkemidlene for å oppnå effektivitet). Derfor kan vi nå kjøpe kvoten etter ankomst i Norge. Utdeling av kontanter er bare en videreføring av denne logikken siden kontanter veier mindre enn glassflasker. Dersom det blir for drastisk å dele ut kontanter kunne man kanskje innføre «reise-dram-bonuspoeng-ordning» for å reise med fly, som kunne innløses i taxfree sprit på det statlige Vinmonopolet? 24 timers regelen kunne kontrolleres og man slapp å drasse på fire vinflasker når man kommer hjem med masse bagasje etter en utenlandsreise.

Så kunne man etterhvert påvirket politikerne til at man også fikk brukt disse bonuspoengene til å betale egenandel i helsevesenet (når man er lungeskadet etter å ha røkt et halvt liv), og ikke bare til kjøp av subsidiert sprit/tobakk.

I en artikkel i Aftenposten leste jeg nylig at OSL planlegger en kraftig utvidelse av taxfree-butikken. Gjerne større butikker, men hvofor skal sprit- og tobakkssubsidiene, og ikke vanlige markedsmekanismer være hovedgrunnlaget for slike butikker?

Jeg trodde det var en litt tidlig aprilspøk når jeg hørte om stempelputene med usynlig blekk i taxfree-butikkene. Det at ordningen bare gjelder disse kvotene illustrerer at det opprinnelige poenget med taxfree (slippe unødvendig byråkrati ved fortolling av vanlig reisegods) er helt borte. «Utdelingen» av alkohol og tobakk til de reisende skal nå i steden systematiseres med enda mer byråkrati.

Når tobakk som kjøpes innenlands er merket med dødsadvarsler og alkohol selges fra monopol ville den logiske konsekvens være å kreve at alle som kjøper billig tobakk/alkohol får et sort stempel i panna…som varer i ca 24 timer.

Særavgiftsutvalget (NOU 2007:7) foreslo å avvikle ordningen med tax free kvoter for tobakk og alkohol, men regjeringen har ikke valgt å gå videre med anbefalingen på dette området. Mindretallet i utvalget (i hovedsak bestående av medlemmer tilknyttet NHO og HSH) anførte noen få argumenter for å beholde dagens system.

For det første mente de at avskaffelse av «kvoten» ville medføre økt småsmugling. Dessuten er ordningen godt innarbeidet og «importkvotene kan betraktes som en ventil som gjør at nordmenn aksepterer den restriktive alkoholpolitikken Norge fører» samt at avskaffelse av kvoten ville
«innebære en kriminalisering av en etablert adferd som vil virke støtende på folks alminnelige rettsoppfatning».

Påstandene kan umulig være godt gjennomtenkt. Barrieren for å småsmugle sprit blir heller større når all import krever fortolling. Å ta med seg en flaske for mye vil mange se som et mindre normbrudd enn å smugle noe det er et absolutt fortollingskrav på. Utdeling av kontanter, i likhet med andre kontantstøtteordninger, vil dessuten innebære at folk lettere aksepterer endringene i regelverket. Utfordringen er heller det offentliges motforestillinger mot å belønne folk for å reise ved utdeling av kontanter enn å skjule støtten i den etablerte alkohol- og tobakksstøtten.

En grov beregning utfra tallene i NOU’en og tilgjengelig flyreise statistikk (fra SSB) tilsier at en støtte på kr. 200 per utenlandsreisende (over 18 år, på utenlands flyreise over 24 timer) i snitt vil kompensere det gjennomsnittlige besparelsen som den reisende i dag oppnår som resultat av kvoteregelen (tallet er usikkert men størrelsesorden er nok omtrent korrekt). En flat utdeling av kontanter vil i tillegg ha en rekke fordeler fremfor å kreve investering i sprit/tobakk umiddelbart ved ankomst til landet. Systemet vil gjøre det mer rettferdig overfor lavinntektsgruppene som sannsynligvis kjøper billigere og mindre avgiftsbelagte varer (bl.a. regnes MVA av totalprisen og ikke etter alkoholinnholdet). At en «enda flatere» utdeling (over skatteseddelen) ville være mer fornuftig er en annen sak. Men kontant utdeling (eller gjennom en «reise-dram-bonus-poeng-ordning») vil i hvertfall imøtegå kritikken av at politikerne fratar den alminnelige borgers «smågleder» i hverdagen.

Avgiften som utenlandsgflygende betaler til staten (via Avinor i form av start- og passasjeravgift) er på omtrent kr. 200,-. Dermed så er nettoeffekten av hele ordningen en beskatning av de som kjøper ingen eller en liten/billig kvote når de reiser utenlands for å støtte de som kjøper mest/dyrest sprit og tobakk på utenlandsreiser.

Jeg regner jeg ikke med at staten faktisk kommer til å dele ut cash til de som kommer med fly fra utlandet  Men poenget med å foreslå utdeling av kontanter til de reisende er å illustrere hvor meningsløs ordningen er. At ingen partier tør fremme forslag om å endre en ordning som åpenbart er i strid med statens ellers restriktive tobakk- og alkoholpolitikk må være et «demokratiparadoks».

Jeg drikker selv vin (men røyker ikke) så dette innlegget er ikke noe innlegg i en avholdsdebatt. Men siden jeg er et økonomisk menneske så følte jeg meg tidligere motivert til å kjøpe to flasker etter hver utenlandsreise. Men i dag må en slepe med seg fire flasker dersom man skal få med seg hele subsidien (i vinflasker). I praksis har jeg derfor sluttet å kjøpe kvota mi og ønsker heller å få tilbake min og mine barns passasjeravgift i kontanter i stedenfor å gi den til som alkohol- og tobakksstøtte til den rike og «bærekraftige» røykeren i nabosetet.